Tyra - en "ekte" Collie!!
med andre ord, - vakker, snill, intelligent, omsorgsull, trofast, tålmodig, glad og ikke minst frisk og sunn!
Det var en lang prosess å bestemme seg for å få hund. Mari begynte allerede som 7-åring å mase på oss for å få hund, men med en pappa som slett ikke kunne tenke seg det, var det ikke så mye snakk om det hele før hun ble rundt 10 år. Da gikk han "plutselig" med på det, men med klare betingelser om at han ikke skulle blandes inn i dette dyreholdet... Neste hinder ble så mamma, som bekymret seg for hundehår, hundelukt, hundemas, hundeturer, etcetera, etceterea. Hund hadde hun alltid likt/elsket, så det var ikke det det stod på. Det tok henne nesten to år å gå med på denne "anskaffelsen".
Valg av rase var det overhodet ikke noen tvil eller nøling om - klart vi skulle ha Collie! Det var/er den eneste rasen mamma kan tenke seg (en lang historie).
Siden mamma er vokst opp med en far som var en entusiastisk hundemann, var det også klart at vi ønsket en utstillingshund. Morfar hadde også i mange år vært formann i Avlsrådet for beagle, noe som selvfølgelig har preget mamma en hel del. Hun hadde derfor klare meninger om hvordan eventuelle oppdrettere burde "tenke".
Det viktigste er ifølge mammas lærdom, er å sørge for at den hund man avler på innehar de kvaliteter som særpreger rasen (at den er frisk og mentalt sunn er en selvfølge:). - så som utseende og medfødte instinkter og lynne Det sistnevnte er det som etter hennes mening avgjør hvilken rase som passer til hvem. Selv vokste hun opp med jakthund (Beagle), og vet med sikkerhet at det ikke er noe for henne. En slik hund vil alltid søke ut (stikke av), kreve veldig mye mosjon og være adskillig mer utfordrende å oppdra (og slik må det være dersom den skal være det den er født til:), En collie derimot er avlet på å kommunisere med eieren og for å hjelpe han/henne (- påstår hun...). Collien vil sjelden (iallefall ikke tisper) stikke fra deg. Ute på tur vil den alltid sørge for at du ikke er langt unna dersom den går løs, og alltid kikke opp på deg for å få bekreftelse på at alt er ok. Det er også en rase som ikke trenger fullt så mye trim som f.eks en Border Collie, noe som muliggjør å bo i byen med en brukshund. Mamma sier at collien er født høflig, utrolig lettlært og snill.
Uansett så er det viktigste når en bestemmer seg for å få hund, at det er egenskapene til hunden som passer deg, ikke (bare) utseende, sier mamma:-)
Vi har drevet både med agility og lydighet. I begge deler har Tyra vist seg å være et naturtalent:) Lydighet synes hun var litt kjedelig, for hun gjør jo som vi sier uansett.. Men agility ELSKER hun! Da vi gikk på nybegynnerkurset, var det hele 16 hunder som deltok - alt fra dobberman til border collier. Jeg har sjeldent vært så stolt av henne som den gang - hun utklasset alle de andre hundene - når jeg sa "hopp", så hoppet hun. Vippen var null problem, og hun løp over i en fart, osv.osv. De andre var tydelig misunnelig, for ingen var i nærheten av å fikse det sånn som Tyra...:)
Desverre har vi et såpass hektisk liv, at vi ikke har anledning til å drive konkurranse, men vi går titt og ofte opp på banen for å kose oss.
Generelt om Collie
Collien er en enkel og grei hund. Den er meget lettlært. Som familiehund der det er barn er den helt ypperlig å ha. Collien er like glad i alle innen en familie. Først når alle familiemedlemmene er samlet, ser du collien legge seg til ro med et dypt sukk. Det er ikke bare mennesker den er glad i, men også andre dyr som katter, fugler eller kaniner. Colliens jaktinstinkt er lik null og dermed er den en ypperlig turkamerat, uansett om du går i skogen eller på stranden. Collien krever minimalt med mosjon i forhold til størrelsen. Får den et par turer om dagen er den fornøyd. Men den er likevel istand til å prestere utrolig mye fysisk - de er veldig "seige", og kan stå på veldig lenge.
Siden de er så lettlærte, er det en ypperlig hund å bruke i det meste av bruksaktiviteter, så som agility, hopp, rundering etc. Det finnes fremdeles de som bruker collien til sauegjeting, så instinktene er fortsatt der.
Tross sin overveldige pels, som vekker beundring hos alle hundevenner, krever den lite pelsstell. Det er vel den rasen, som tross sin mengde pels, krever minst pleie. Collien er forholdsvis en robust hund. Den liker seg best i familier der det er lite krangling og kjefting. En rolig og harmonisk familie er det beste for collien og den trenger å være et av familiemedlemmene. Den kan du ha med deg over alt, og da trives den best. Den er lett lært og hengiven. Den gjør nesten hva som helst for å gjøre oss til lags.
|
|
